La experiencia de Barcelona 2007

Gutta som har opplevd alt - vært i Kjøben og London, nøyde seg ikke med Nord-Europeisk lokalkultur denne gangen, men satte i stedet nesen mot sydeligere strøk. Bjarne og Kåre tok sølvpussen hjemme, mens Lars på sedvanlig vis klarte å unnslippe denne aktiviteten.

 

Transporten ned hadde avgang kl 6:15 den 30. november. Oddbjørn rasket med seg fire av oss andre i sin spennende Ford, kjørte ikke på avisbudene,  avla høflige visitter på hver bomstasjon og ankom Værnes i god tid før avgang. Etter en fascinerende lang innsjekkingskø, der også Lars og Roger dukket opp, rakk vi flyet med margin og kunne velfortjent slappe av før vi begynte på de fem timene på Schiphol.

 

Lenge siden undertegnede tilbrakte så mange timer på en flyplass, men med godt selskap & øl & mat, gikk jo dette fortere enn svint.

 

Karl, som hadde tatt snarveien fra Oslo, satt allerede med en kald en i solen, da røkla ble møtt av Håkon’s kamerat Jan Erik, på flyplassen i Barcelona. Nydelig vær, kjentmann og buss dannet rammen rundt vår ankomst til Catalunya’s hovedstad. Kun Roger så ut til å tvile litt på trivselen.

 

Etter et foreløpig farvel med kjentmann & kamerat, tok vi noen æresrunder rundt i kvartalet før vi ble hoiet inn av Karl, til en sm å kurant leilighet på nette 170m2 i spytteavstand til La Rambla. Her skulle vi b åde kokkelere og restituere mellom slagene. Roger’s tvilende mine, viste seg å være omgangssjuke in spe. Ingen protesterte spesielt høylytt mot at han fikk enerom…

 

Globetrotterne hadde opparbeidet en imponerende enighet om middag, og havnet i en relativt koselig kjeller ikke langt fra leiligheten. Her serverte de alt fra 3 kilos kjøttslingser med moderate svimerker (si si – velli well don) til mer gjennomstekte & tenkte retter. Uansett, appetitten ble stillet.

 

Etter middag dro de med tanke for morgendagen og handlet trivialiteter til dagliglivet, mens Carpe Diem gjengen undersøkte tilgangen på vannhull i nærmiljøet. Senere på kvelden sjekket Karl sannhetsgehalten i ryktene om lommetyveri. Den var stor. Mange øl rikere og en mobil fattigere ble kvelden rundet av. Oddbjørn og Torgeir fikk ei pute eller var det puta etter seg på vei hjem, men fikk verdensvant avverget alle obskøniteter. Tror ingen fikk problemer med å sovne gitt.

 

Lørdag stod i sightseeingens tegn, og takket være Leif’s imponerende lommekjennskap til Gaudi’s bygninger rundt omkring i byen, fikk vi med oss både asynkrone blokker og snurrige eventyrhus på veien til berømte Sagrda Familia.

Her nøt vi en lett sukret cappuccino i solen, før vi slo oss sammen med resten av turistene i strøket. Spesielt fødselssiden kan ta pusten fra de fleste.

 

Slike kulturelle påkjenninger får sulten frem i noen og enhver, og selv om syntetisk julepling omgav oss fra alle kanter, spiste vi en god lunsj på en uterestaurant i nærheten. Vi hadde voldsomme planer for resten av dagen, som skulle toppes med fotballkamp mellom to lokale publag, men pussig nok rakk vi vel knapt å se en liten engelsk oppvarmingskamp på skjerm, før det var på tide å bevege seg mot Olympia stadion. Litt tøft var det da Barca fansen kom marsjerende inn og ble høylytt mottatt av Espanyol tilhengerne. Enda tøffere ble det da Barca bermen begynte å kaste stoler på tilskuerne under seg. Merkelig oppførsel. Selv om kampen neppe går over i historien som ett av 1001 magiske fotballøyeblikk, var det jo moro å se billion investeringene Ronaldhinjo og Messi i levende live – skjønt førstnevnte virket ikke helt sikker. 1-1 endte herligheten, og vi toget sammen med de andre 38 000 mot sentrum igjen. Akkurat idet tiden var inne for å hoppe bak en busk, dukket det opp over 100 mobile avtreder – snakk om planlegging. Tipper hageeierne i Klæbuveien gremmes…

 

Lørdagskvelden fortsatte vi på byens formodentlig verste Tapas bule, skjønt tapas og tapas fru Blom - det hele minnet mest om en dårlig parodi på fiskefor og Oddbjørn virket faktisk ganske fornøyd med at hans mat aldri ankom.

Kvelden ble avrundet på sivilisert vis hjemme i kåken, der en lettere blek Roger nå var på bedringens vei.

 

Da søndagen opprant, var det ulike behov som skulle dekkes. Fotballpøbelen skulle grisebanke vaktmesteren på Camp Nou, Frank skulle stelle hjemme, mens kultureliten ruslet bort på samtidsmuseet, der man kunne glede seg over fantastiske videoinstallasjoner. Uten å påstå at snurrende vaskemiddelflasker, utrerte sugescener og bunker med spanske aviser totalt er blottet for fascinerende trekk, må nok undertegnede innrømme at selve bygningen falt mest i smak. Det ble imidlertid tid til både shopping og publiv, før vi skulle sette til livs

Lars’ kulinariske vidunderligheter hjemme på gigakjøkkenet. Jan Erik fant det også lurt å troppe opp her, så vi var ni skrubbsultne karer som kastet oss over bordets gleder. Etter livskritisk etterfylling fra restauranten nedenunder, var alle mett og god forlikte da Håkon plutselig ville øke temperaturen litt – en forrykende diskusjon rundt sosialdemokratiets gleder og sorger rundet av denne usedvanlig vellykkede kvelden.

 

Mandag var reisedag, og ikke åpen for så veldig mye annet. Lars fikk endelig vekket dør åpner Torgeir i otta, og kom seg velberget av gårde. Karl forsvant ved lunsjtider til Oslo-flyet, mens Oddbjørn trasket av gårde for å nyte siste dagen litt lenger enn oss andre med hardcore shopping. Resten åpnet likevel for både pils og kaffe i solen, før vi nok en gang mottok ypperlig veiledning av Jan Erik, og ankom flyplassen pr. tog i god tid før avreise.

 

Selv om vi denne gang kun tilbrakte et par små timer på Schiphol, rakk vi både tax-free, ernæring og høytflyvende livssyndiskusjoner.

 

Leif ble nok engang plukket ut som den skumle blant oss på Værnes, og dermed kunne vi andre som vanlig rulle gjennom med spritpallen vår.

Nok engang var vi velberget tilbake i et av verdens rikeste land, og med to tanker i hodet sa vi vemodig farvel samtidig som vi gledet oss til å sove i egen seng.

 

Tusen takk for denne gang

På vegne av HJO

Torgeir